Gudbrandsdalen

av Aasmund Olavsson Vinje

No Noregs eldste Dal eg rullar inn i,
og Fjøll og Foss fortelja gamle Minni.
Ikring meg sukkar Skog og aai tyter,
og kvite Bekken fram or Uri bryter,
og Dalen gjeng i Krok og aldri tryter:
min Tanki burt i Draumens Toku flyter;
paa sama Tid som her eg siit og nyter,
eg for meg sjølv og alt det gamle syter,
og endaa af det alt tilsaman kyter,
so eg det aldri burt for nokot byter,
for det er Ting, som Mannen aldri yter.

Kjelde: Dølen I No. 46. 4. September 1859.